Refleks og urinering

Et enkelt google-søk om offentlig urinering, viser at man kan få en bot på 4000kr. Prisen på selve boten kan variere rundt om i landet. Men det er altså ikke tillat, samt andre tilgrisinger i det offentlige rom.  

Nå som vi har et guttebarn i hus, en relativ stor gutt, som fort blir tenåring. En som gjerne kan late vannet i hekken til naboen. Jenter kan også gjøre dette altså, men det har ikke vært et spørsmål eller en utfordring hos oss. Uansett, vi har snakket med ungene om dette, at offentlig urinering ikke er tillat. Vi har også forklart at det er forskjell på å gjøre det i skogen på hytta og på å gjøre det i busken ved siden av butikken. I sommer stoppet vi gjerne langs veien når behovet meldte seg som en stor krise i baksetet, men da jeg fikk vite at guttungen hadde gjort det i busken til naboen, sa jeg at neste gang kan du fint gå hjem igjen og bruke et av våre to toaletter.

En annen diskusjon som dukker opp her i hjemmet nå på høsten, er bruken av refleks. Det er mørkt når ungene skal til skole og barnehage. Det begynner å bli mørkt når ungene skal hjem fra skole og barnehage. Barnehagen vi leverer i, har ikke noe særlig form for belysning på parkeringsplassen, derfor bruker både vi voksne og barnehagebarnet refleks de få meterne vi går i mørket.

De store ungene blir dekket i refleks fra topp til tå. Og jeg blir megairritert når jeg kjører forbi skolebarn i gaten, som går uten refleks. Vi er avhengige av å kjøre bil om morgenen, da vi har et skolebarn som går på skole i nabokommunen. Til og med dette barnet kler jeg i refleks, selv om jeg slipper han av 4 meter fra skolegården. Men som nevnt, vi er aktive bilister både morgen, ettermiddag og kveld. Og vi kjører fint. Men når jeg passerer barn og voksne som ferdes ute i mørket uten refleks, har jeg lyst til å stoppe, å kaste en refleks på vedkommende, fordi det er utfordrende å se mennesker i mørket.

 

BRUK REFLEKS, BLI SETT. FÅ PÅ BARNET DITT REFLEKS FØR DET GÅR HJEMMEFRA, også det barnet som går på ungdomskolen.

 

Poenget mitt med å starte blogginnlegget med urinering, er at å urinere i det offentlige rom kan gi deg bøter, det gir deg en konsekvens du kan leve med. Hvorfor er det ikke lovpålagt å ha på seg refleks i mørket, hvorfor kan man ikke gi ut bøter til mennesker som ikke bruker refleks. Man får også bot for å ikke bruke bilbelte i bilen, men refleks det kan man velge.

Jeg skal alltid kjøre rolig og fint i trafikken, jeg skal ta mitt ansvar som bilist. Men kan du ta ansvar for deg selv og dine? Bruk refleks!

Jeg tar gjerne imot reflekser, hvis du har noen til overs eller vil sponse meg med noen. Så skal jeg stoppe å gi glemske mennesker en påminnelse om å passe på seg selv også i mørket.

 

Inger Therese

Refleks redder liv
Bilisten har 10 sekunder til å reagere hvis du bruker refleks, går du uten har han bare 2 sekunder til rådighet.
www.tryggtrafikk.no

Vi har vært gift lengre enn du tror

12 august i år, var vår store dag, som jeg nevnte litt i et tidligere blogginnlegg. Men til deg, som ikke vet dette og heller ikke var i vielsen den dagen. Formelt giftet vi oss i august 2014. Ja, vi hadde allerede vært gift i tre år, når vi sto der i finstasen og hadde samlet venner og familie. Dette var det svært få som viste på forhånd og det var meningen. Det offisielle bryllupet skulle være med venner og familie, det skulle være en helaften. Og det ble det.

Grunnet til at vi valgte å gifte oss i 2014, uten å dele det med omverden, var fordi vi viste at vi skulle gifte oss og fordi Karoline var gravid med vårt felles barn. Det bærer noen ganger med seg noen utfordringer når man er et likekjønnet par. Det vi sto ovenfor nå, var ikke bare noe som handlet om meg og Karoline, men også handlet like mye om det lille barnet i magen. Det går ikke for to damer å få barn uten hjelp, og det var en ren og ryddig prosess. Det var først etter et par måneder inn i svangerskapet, at jeg kunne søke om å bli medmor til barnet mitt, få det formelt ned på papiret.

Så hva om noe hadde skjedd under fødselen, hva om noe hadde gått galt med Karoline. Vi ville være helt sikre på at alle papirer var i orden. Til tross for at Karoline mistet over halvparten av blodet man har i kroppen under fødselen, så gikk det hele veldig bra, et par dager på barselavdelingen og så hjem med vårt flotte barn, det hele gikk veldig fint og Alba er frisk. At ting skulle gå alvorlig galt under fødselen er jo et senario av verste sort, men risikoen er der. Vi ville forsikre oss om at det ufødte barnet vårt hadde en formell sikkerhet om noe skulle gå galt.

Vi kunne heller ikke gifte oss i kirken i august 2014, så det ble gjort på tinghuset, med to nære venner som vitner. Nå i sommer fikk vi muligheten til å gifte oss, ikke formelt igjen, men i kirken. Dette var noe vi begge ønsket og vi hadde en flott seremoni og en fantastisk bryllupsfest. 

Inger Therese & Karoline

Ferdinand feiret med dyr sjokolade

Ja, altså selve sjokoladen var ikke så dyr. Men hele prosessen som følger med, når en hund spiser en stor mengde sjokolade, den koster litt mer. Det har seg nemlig slik at i dag, startet vi å blogge igjen og det feiret Ferdinand, med sjokolade til frokost. For å friske opp i minnet ditt, Ferdinand er hunden vår. Og hunder skal ikke spise sjokolade.

Det hele skjedde mens Karoline var på vei til skolen og jeg på vei til skole/barnehage med unger. Jeg kom hjem og det første som møtte meg var en morgenblid hund, som var klar for dagens første runde. Etter lufteturen gikk jeg inn på kjøkkenet for å lage meg frokost, det første jeg legger merke til er rot på kjøkkengulvet, rotet er som oftest på kjøkkenbenken, så forsto fort at noe hadde skjedd. Vi rydda ut av to kjøkkenskuffer på søndag, alt som ikke lengre skulle oppta plass i skuffen, var plassert i pose på gulvet. Denne posen har Ferdinand tydeligvis vært oppi.

Jeg satte meg i sofaen, og legger fort merke til at Ferdinand er oppblåst og noe rar i oppførselen, da sender jeg en melding til Karoline for å høre om hun vet hvor mye sjokolade som var igjen, i ?risbrød?-posen som lå i den større posen. Det var vist en god del igjen, men jeg kunne kun finne en. Så raskt forsto jeg at Ferdinand hadde spist en hel del mer enn han burde. Jeg ringer dyreklinikken og får beskjed om å komme med en gang, han må ha brekningsmiddel asap! Jeg er tissetrengt og prioriterer å gå på do før avreise. Når jeg kommer inn i stua igjen, møtes jeg av en voldsom sjokoladelukt og ser at Ferdinand har spydd. På teppet. På begge teppene. På vei ut på terrassen. Føles som om hele stua er spydd ned et lite øyeblikk. Jeg ringer dyreklinikken opp igjen og forklarer at han nok ikke trenger brekningsmiddel... Men nå må han få flytende kull asap. Jeg skulle ikke ta meg tid til å vaske først. Jeg tar med Ferdinand og reiser på apoteket.

Så hvordan gir du flytende kull til hunden din da? Det skulle vise seg at det ikke bare var å servere det i en flott skål. Ny telefon til dyreklinikken. Fikk heldigvis komme til dem å få hjelp, det var ikke populært og man må helst være to mennesker som holder den lille hunden fast. Fikk med noen sprøyter slik at vi bare kan tvinge han til å svelge det.

Vel hjemme har vi vært gjennom runde to med kull, gris og graps på terrassen. Det verste med hele prosessen, var når den stakkars hunden vår sitter avslappet på gulvet og kullet kommer ut igjen. På teppet. På sofaen. I sofaen. Overalt. Alba har donert bleier til Ferdinand i dag og vi har en omgang med kull igjen før nattsøvnen kan inntreffe.

 

God start på uken, gleder oss til resten.

 

Bryllupet

Det er 71 dager siden bryllupet vårt i dag. Og det er 103 dager siden forrige blogginnlegg. Har blogget masse, inni hodet mitt.

Bloggen ble ikke prioritert de siste dagene før bryllupet, eller, den siste måneden før bryllupet. Heller ikke etter bryllupet. Nå er det snart gått to måneder, og vi er godt i gang med å ta høsten inn over oss. Det er snart jul.

Men, vi er godt gift. Bryllupet ble over forventningene bra og vi er fornøyde. Skulle gjerne ha skrytt på oss at vi ennå er solbrune etter bryllupsreisen, men den har vi ikke vært på enda. Vi valgte å ikke ha noen plan om bryllupsreise i første omgang, det frister med en tur til varmere strøk nå som høsten er kommet, men med unger og studier, er verken bryllupsreise eller blogg noe man har høyt oppe på prioriteringslista.

 

Nå som de likevel er nevnt kan jeg si noe om dem. Ungene. De var utrolig flotte alle tre på den store dagen vår. Var veldig kjekt å ankomme kirken, å se tre nysgjerrige barneansikt kikke på oss. Ungene gikk først inn, jentene med hver sin brudepikebukett og guttungen med rose i dressjakken.

Kvelden var også fantastisk. Vi hadde festen i Gloppehallen, altså inni et fjell. Kjempe fint, god mat og kjekke gjester. Stort og fint hotellrom og fin fin frokost dagen derpå.

Den store dagen ble vel gjennomført, hverdagen er i gang for fullt.

 

Snakkast. 

32 dager til bryllup

Kjære nerver, ikke ta av helt enda er dere snille.

For ca 15 minutter siden, innså vi at det i morgen, kun er en måned igjen til bryllup. Og det mangler så mye småting til den store dagen at vi ikke helt vet hvor vi skal begynne. Det er sommerferie for fullt i hus, ungene er hjemme hele dagen, hele døgnet, og krever det som barn krever, pluss litt til. Vi har denne uken hjemme nå, jeg har viet tid til vask av brostein ute i gårdsrommet og til klargjøring av campingutstyr, av alle ting. Karoline rydder og vasker hus og klær.

På fredag reiser vi på campingtur, etter campingturen vurderer vi å bli på hytta til svigers noen dager. Herlig hytteplass, uten dekning, uten internett, uten mulighet til å printe ut kirkeprogrammet, bare tanken på å nyte livet og slappe av, skremmer meg. Vi har hatt sommerferie lenge, men kirkeprogrammet er ikke laget enda, bordkortene står uten navn og brudevalsen er ikke innøvd.

I kveld har vi gitt oss selv en hel del med oppgaver som må gjøres før vi drar sørover. Vi har booket inn underholdningsvakt for ungene og er nødt til å spille noen meningsløse mobilspill før vi legger oss, nerver, dere skal roes før nattesøvnen inntreffer.

(PS: Leste det forrige blogginnlegget. Antrekket mitt er returnert, og jeg er halvveis ferdig med det nye).

God natt, lykke til, til oss selv. 

Inger Therese og Karoline

95 dager igjen til bryllup

Så, fire dager klarte vi å blogge daglig. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva som stoppet meg fra å blogge i går, tror kanskje det var netflix. 

Men, vi er tilbake igjen. Og det er i dag 95 dager til bryllup. I dag var jeg å kjøpte sko og belte, så det er vel nå jeg kan si at antrekket for dagen er komplett. Prøvde, og fant skoene og belte, på lørdag, da jeg prøvde alt det andre, men var ikke helt klar for å dra kortet på en så stor sum, så jeg fordelte det utover to dager heller, føles plutselig litt billigere.

Jeg er litt tom i ord, og vet ikke hva jeg skal dele med omverden. Men jeg kan jo skryte litt av kjæresten når jeg først skal fylle et blogginnlegg med noe. Kjæresten, også kjent som Karoline. Hun har, til tross for sin ADHD diagnose langt bedre tålmodighet enn meg, nå er hun oppe og legger 2 åringen, det var egentlig jeg som skulle legge henne i kveld men etter en og en halv time stoppet min tålmodighet, dette er ikke et kjent problem heldigvis, men i dag tok sulten overhånd. Og det må nevnes, Karoline sendte et bilde av en sjokolade. Men Karoline fikser. Hun har også to brett med hjemmelaget knekkebrød i ovnen, gleder meg til å smake! 

I kveld skal vi parkere i sofaen og se greys før vi legger oss. Hvis Karoline rekker det da. 



 

Ha en fin kveld

Inger Therese 

Nittisju dager til bryllup

Ja, dere har kanskje skjønt at vi teller ned til bryllupet her på bloggen, til og med i tittelen. En plass må vi telle ned, i tillegg til "big day" appen så klart. Jeg tror en offentlig skriftlig nedtelling vil hjelpe oss å holde et snev av oppmerksomheten vår til bryllupet. Midt oppi krangling mellom 7 og 8 åringen, bleieskift, "hvem kjører hvem", studier og husarbeid. Vi snakker ganske ofte om bryllupet og vi gleder oss, men nå kommer sommeren snikende inn på oss og det er litt distraherende. 

 

Ellers har dagen i dag blitt brukt på sofaen, ute i hagen og rundt i huset. Vi var en tur på byen i går kveld, danset og hadde det kjekt. Vi er heldigvis ikke 18 år lengre, og oppfører oss deretter, så vi var så anstendige at vi slapp unna all form for hangover. 


 

Ungene kom rasende inn dørene like etter klokken 18 i kveld, kjekt at de har kost seg masse på hyttetur, men også veldig kjekt å ha dem hjemme igjen. De fikk servert osteskiver til kveldsmat, en rett som slår an hos alle tre. 

Nå sitter jeg i sofaen og ser på alt som må ryddes, helgebagasjen til ungene er plassert midt i stua, sekker og reiseseng. Karoline er oppe å legger 2 åringen, det tar som regel litt tid, men sant skal sies, det er litt koselig å ha den tiden sammen med henne. De store ungene er fremdeles våkne, ikke fordi de ikke har lagt seg, men fordi de klarer ikke å legge seg fint til å sove umiddelbart, noe som kanskje ikke er å forvente når en 7 åring og en 8 åring deler rom. Du vet, køyesenga beveger seg og da er det konsekvent den andre sin feil og det må selvsagt diskuteres, helt til jeg kommer opp og forteller at de må sove. Det fungerer ca i fem minutter, for da skjer det samme igjen, senga beveger seg virkelig og det forstyrrer nattesøvnen. Så løsningen på dette altoppslukende problemet var å legge den ene ungen på madrass på gulvet. 

Nyt de få timene som er igjen av søndag, og ha en trivelig mandag. 

Inger Therese

98 dager til bryllup

Snakk om flaks! Vi skulle som nevnt tidligere, se om vi fant bryllupsklær til meg, og vi var så heldige at vi fant hele antrekket! Godt at det er i boks, da er vi litt mer klar for den store dagen. Lokalet vi skal ha var også like fint. Forloverene våre var med å fikk se lokalet. Vi testet anlegget og svingte oss rundt på dansegulvet. Vi må helt klart øve mer, om vi i det hele tatt skal svinge oss på den store dagen. 

Vi har noen flotte forlovere, som er så flinke å hjelpe til. De minner oss på alt vi ikke tenker på og engasjerer seg. Det neste prosjektet for de kommende dagene er å finne ut hvordan vi ønsker å ha bordkortene. 

Nyt lørdagskvelden.

Inger Therese

 

99 dager til bryllup

Dagen startet med en liten forsinkelse, vi hadde sovet litt lengre enn vi burde, men hadde ikke passert grensen for kritisk forsovelse. Alba hadde inntatt helgestillingen, midt i senga vår og var klar for iPaden. Ja, noen lørdager får ungene starte dagen med ipaden, godt for oss, kjekt for de. Men hun hadde tatt gleden på forskudd, da det kun var fredag i dag. 

 

99 dager til bryllup, og det første jeg blir servert når jeg kommer på skolen er kaffe og jødekake. Noen i klassen som ikke ønsker at jeg skal minske magefettet til bryllupet ser du, så her må jeg være på vakt.

 

Dagen fløy avgårde. Ungene har reist på hyttetur med svigermor og svigerfar, hørte rykter om badebasseng og sklie, tror de får en helt fantastisk helg på sørlandet.

 

I skrivende stund sitter vi på terrassen og nyter kveldssol. Magen er mettet på grillmat og vi har unnet oss en øl for anledningen.



 

God helg alle.

 

Inger Therese

100 dager til bryllup!

I dag, 4 mai, er det 100 dager til bryllup, 100 dager til vi skal vise oss frem til venner og familie. 100 dager til vi skal mette mange mager, levere en helaften av en fest og ikke mist spise oss kvalme på kake. 

 


Vet ikke om jeg skal fortsette å slappe av med tanken om bryllupet, eller om jeg skal tillate blodtrykket å stige. Det nærmer seg helg med store skritt, vi teller ned timer til barnefri helg. Ja barnefri, gjengen skal på hyttetur. Og vi, vi skal på spa. 

 

Neida, ingen spabehandling. Vi skal heller ikke feste hele natten eller sove lengre. Allerede lørdagsmorgen skal vi avgårde for å se på bryllupsklær til meg, siden jeg er så enkel å finne klær til, så har vi tenkt at vi ikke trenger så mye tid på å ordne det, så 98 dager før bør duge. Like etter forsøket på å finne klær, nei kan ikke tro vi er så heldige å finne noe på første forsøk, men jeg kan forsåvidt ikke spå fremtiden, så skal ikke uttale meg noe mer om det nå.. Men, etterpå skal vi reise å se på lokalet vi har booket til den store dagen, det er viktig å se at det fremdeles er bygget i stein og har holdt seg like vakkert som sist. 

 

Vi har en liste av ting som ikke er ordnet enda, nei, vi har ikke en liste, men vi har en del ting vi ikke har ordnet enda, som skulle vært på en liste. Vi må ordne det på en liste iløpet av snart, og så skal vi sette i gang, tror jeg. Veien blir til mens man går, sies det? Forresten, veien inn til festlokalet stenger i sommer, og har stengt til langt etter bryllupet. 

Nyt kvelden. 

Inger Therese & Karoline

Den gang da

Jeg vet ikke om jeg kjenner på anger eller bitterhet. Angrer jeg på at jeg engasjerte meg i menighetslivet eller er jeg bitter over alt jeg mistet?

Jeg var så inderlig engasjert, jeg gav alt jeg kunne gi av meg selv. Tidlig ble min mor frustrert fordi jeg ikke var like mye hjemme, jeg brukte av all min fritid, på bedehuset og på konfirmantarbeid, heldigvis så hun til slutt at det ikke var den verste arenaen å bruke tiden sin på. Uheldigvis for meg, var det likevel den verste arenaen jeg kunne befinne meg på, ser jeg nå. Jeg la igjen all min energi og jeg elsket det. Jeg stortrivdes, jeg utviklet meg til å bli et menneske jeg kunne trives med å være, jeg følte meg nyttig og fikk venner for livet, trodde jeg.

Jeg listet meg stille ut av dette felleskapet jeg var så engasjert i, jeg valgte å gå fremfor å bli bedt om å gå, det var ikke plass til meg lengre. De jeg trodde var venner for livet, var ikke det. Jeg står igjen med gode minner og en usikkerhet rundt det hele. Tenk at jeg valgte bort alle fritidsinteresser og alle klassekamerater på ungdomsskolen, for å engasjere meg i noe som viste seg å bare være en kortvarig glede. Hvor hadde jeg vært om jeg valgte å legge like mye energi i håndball, som jeg gjorde i menighetsarbeidet? Jeg hadde kanskje hatt et helt håndball-lag i ryggen den dag i dag. Et håndball-lag som hadde akseptert mitt valg, mitt valg om hvem jeg skulle dele livet mitt med.

Jeg har sagt ja til å gifte meg med en dame. Vi kommer til å inngå likekjønnet ekteskap. Og vet du hva? Gud har sagt at det er greit. Mange tror at jeg la igjen troen min på kirketrappa og gikk ut i den store verden på egenhånd, men det stemmer ikke. Jeg har hatt god dialog med Gud, vi snakker ofte. Jeg visste at kirken mente at min måte å leve på var feil, men hvorfor skal kirken bestemme det tenkte jeg. Likevel hadde jeg mange spørsmål. Det første året sammen med min likekjønnede kjæreste, ba jeg om at Gud måtte gi beskjed så fort som mulig, hvis dette var uakseptabelt. Andre året i forholdet, fortalte jeg Gud at hvis han skulle mene stort om mitt kjæresteforhold så måtte han sette opp farten og gi beskjed snart! Tredje året, ba jeg om at hvis dette faktisk er så ille som kirken mener, ikke la meg og kjæresten få til å lage barn sammen da, det ville vært tidenes tegn. Fjerde året, datteren vår blir 1 år, femte året, datteren vår blir 2 år og samtidig klapper Gud meg på skulderen i det jeg skal hente fostersønnen vår på korps. 



Inger Therese

Valpekor

Våkner av alarmen, ser at Alba ligger i sengen vår, hun sover enda. Jeg lirker meg ut av sengen, så rolig som overhodet mulig, jeg bruker en lommelykt for å finne klær i skapet, går rolig mot døren, i det jeg tar i dørhåndtaket, omgis jeg av en høy lyd "MOOOOOOOOOR!". Alba er våken. Hun blir til min fordel liggende i senga med Karoline, jeg kommer meg på badet og får etter hvert vekket Mina. Karoline klarer å mumle frem at Trump vant valget.   

Begge ungene og meg kledd i dagens outfit, går ned i stua. Så fort lyset kommer på, starter valpekoret å ule, de er klare for sin dose av oppmerksomhet. Ungene blir sendt til kjøkkenet for frokost, Mina hjelper til med å finne frem det som trengs, mens jeg lager klar en skål med mat til valpene. Valpekoret forsetter så fort skålen med mat er tom, støynivået er så høyt at jeg velger å slippe dem ut av valpehuset. Det skulle jeg ikke har gjort, få minutter etter valpene har fått sin frihet, ser man små brune klumper rundt omkring på stuegulvet. De har bæsjet overalt. Mina og Alba får klar beskjed om å holde seg på kjøkkenet, valpene har klart å stoppe Vesla og forsyner seg grådig med valpemelk. Jeg står midt i driten og lurer på hvor jeg skal begynne. Mina kommer med papir og såpe, jeg plukker og vasker.  



 

Det var starten på denne onsdagen. De etterfølgende timene ble brukt på skolen, gruppearbeid. Nå i kveld var jeg innom bursdagsfeiring for min storebror som blir 30 år i dag, aldri feil å avslutte en dag med kaffe og kake i godt selskap.  

 

I skrivende stund sitter jeg i stua, Karoline har nettopp reist på jobb og jeg må snart gå å legge meg, men først skal jeg nyte at alle hundene er rolige samtidig, og se noe meningsløst på tv. Dagen min har forresten ikke blitt noe påvirket av at Trump vant valget.  

God natt.  

Helg med ADHD

Hei. Som noen av dere har merket, døde bloggen litt etter at Karoline postet sitt første(og eneste?) blogginnlegg. Men la oss ikke skylde på henne, jeg var litt treg med å komme i gang med livreddende arbeid. Men du, det gikk fint, Karoline, jeg og bloggen, vi har det bra nå. 

Tenkte å dele med dere hva vi har brukt helgen til, det er tross alt søndag, helgen er over, og det passer fint med et lite mimrende øyeblikk. Fredag, startet som alle andre ukedager, eller som vanlig på fredager, kommer Karoline hjem tidlig på morgenen og legger seg etter nattevakt. Jeg står opp, steller Alba og leverer henne i barnehagen, og reiser på skolen. Det som skilte denne fredagen ut, var at det egentlig er "Mina-fredag", men hun skulle ikke komme og jeg skulle på jobb et par korte timer. Når skoledagen min var over ca klokken 14, hadde jeg enda ikke fått noen respons av Karoline, så jeg dro på butikken å handlet, hentet Alba i barnehagen og reiste hjem. På veien hjem avgir Karoline noen livstegn, via SMS, med store bokstaver. Hun er våken. Min superenkle pølse-i-brød middag ble Karoline sin frokost. 

Lørdag våkner jeg før Alba. Vi står opp, steller oss, spiser frokost og reiser avsted. Alba skulle på overnatting hos foreldrene til Karoline, og vi på kurs i stavanger. Kurset er innholdsrikt og spennende, mye god mat og kjekke mennesker. Vi var på kurs med ADHD-foreningen. Vi har ADHD ser du.



Det er vel ikke å forvente at alle møter tidsnok til middagen
 

Par, la oss si hetrofile par da, gjerne hvor kvinnen er gravid, jeg har hørt og lest dem si "vi er gravide!". Nei det stemmer jo ikke. Dere er ikke gravide begge to, hun er gravid, ja begge venter barn, men kun kvinnen er gravid. Med mindre mannen i forholdet er en kjønnsoperert kvinne med gjenværende livmor, da kan dere begge være gravide, men la oss ikke gå mer inn på dette. Jeg har ikke ADHD, Karoline derimot, hun har det og hun kler det. Kurset ga oss mer innsikt i hverandres opplevelse av hverandre, det ga oss en bekreftelse på at ting vi tror vi gjør rett også er rett. Jeg ble klokere på Karoline og hun ble klokere på meg. Og husk, ingen med ADHD er like. Vårt liv med ADHD vil også skildres gjennom bloggen etterhvert. Og du, du trenger ikke å gjenta ting for Karoline høyt, hun er ikke døv, men noen ganger hører hun bare ikke etter, men det er ikke din feil. 

Søndag, alle er hjemme igjen. Ungene er på plass, og vi er slitne. Karoline hiver ungene i gang med aktiviteter like etter vi er kommet hjem, maling sto på menyen i dag, morsomt hvordan hun setter ungene i gang med noe, for å så gi meg ansvaret for det, slik at Karoline kan gå ut å se på når faren hennes bytter dekk på bilen vår. Jeg gjorde ikke noe mer viktig enn å planlegge ukens middager likevel.


 

God mandag. 

Inger Therese

Å-kjendis

Heii! Mitt første blogginnlegg er kanskje ikke så innholdsrikt som Inger Therese sine bruker å være. Jeg vet at dette bør man ikke si på forhånd men jeg gjør det likevel; jeg er ikke så flink til å skrive (har jeg hørt), jeg gikk ut av videregående med 2 i norsk.. Men til mitt forsvar så hadde jeg kjempet hele det siste året for å få en 3er, som jeg fikk - helt til jeg ble trukket opp i norskeksamen. Nok om det! I våre liv skjer det mye spennende, i skrivende stund ligger Ferdinand ved min side og slikker på sofaen, og ikke vet jeg hvorfor, kanskje jeg slapp en der tidligere i dag.

Men uansett! For noen uker tilbake så var jeg og min bror med på en tv serie som heter Låst, som går på Tv vest hver mandag kl 17.30. Daniel og jeg har gjort mye sammen, vi har spilt i en spillefilm sammen, vi gikk på videregående sammen, i samme klasse på dramalinjen, vi gikk begge på Rogaland Teater i maaange år og var med i flere oppsetninger, vi går også nå i samme klasse på Uis ved dramalinjen. Vi har begge stor interesse for teater og film, men er det noen av oss som kommer til å drive mye med dette i fremtiden så er det nok han. Hvis det er noen som er interesserte i å se episode 2 fra serien Låst, hvor vi deltok, så kan dere se den her: http://tvvest.no/last-sesong-1-episode-2

 

Karoline betegner seg selv som en Å-kjendis i Rogaland nå. - IT.
 
Karoline

Drit i hele kleskoden og kle deg slik du ønsker

Har visst glemt å trykke på knappen "publiser" på hvert eneste blogginnlegg den siste uken, ser jeg. 

Neida, det var bare en ønsketanke. Jeg har ikke blogget, Karoline har sagt mange ganger at hun skal gjøre det, men hun vet bare ikke hvordan, jeg har vist henne det altså. Men, i kveld er vi tilbake, stor fare for at mac'en går tom for strøm, men skal prøve å skrive fort og huske å trykke "publiser". 

Ellers har vi det bra. Siden sist så er det mye nytt og spennende som har skjedd. Valpene vokser og blir større og mer aktive for hver dag som går, vi har til nå også noen enkle navn på dem. Møt Geir, Turbo, Den andre gutten og Den brune.


Ja det skal ikke stå på mangel av kreativitet når navnene sakte men sikkert er blitt valgt og satt, vi fire jenter i hus er ikke uenige i navnevalg, og ingen av oss har dårlige ideer. Hehe 

Vi er fremdeles studenter, Karoline har hatt studieuke også kalt høstferie. Jeg har vært på skolen, ?høstferien? min inneholdt eksamen, forelesning og gruppearbeid. Viktig å ikke ha for mye dødtid i hverdagen. Selv om høstferien vår er lik hverdagen som ikke heter høstferie, har vi gjort noe for å markere høstferie og at høsten er kommet inn over oss. Vi har kjøpt inn kakao og krem. I morgen begynner hverdagen som ikke heter høstferie, igjen. 


På bryllupsfronten skjer det også saker og ting, invitasjonene er på vei ut. Vi var så heldig her om dagen, vi gikk innom en butikk som driver med copy & print, sa hvordan vi ville invitasjonen skulle se ut, og ga dem teksten som skulle stå på, og et par timer senere kunne vi hente dem, ferdig brettet. Vi var jo så lure å bestille rundt 25 invitasjoner for mye, så da gjør det ingenting om vi søler litt kakao på noen mens vi skriver på adresser. Mange invitasjoner er levert eller sendt, men en del ligger fremdeles her hjemme. Av erfaring så er det ganske mange som ikke mottar våre julekort, fordi de blir liggende hjemme til langt over jul, så vi må i denne situasjonen være litt bedre på å få sendt alle. Plutselig mottar du en invitasjon i posten, hvis ikke, så er du mest sannsynlig ikke på gjestelisten heller. Skulle gjerne invitert mange flere enn det vi gjør, men et bryllup koster penger, så om vi er gode venner, men du ikke blir invitert. Vi har ikke råd. 
Og til dere som har fått invitasjonen, "antrekk: mørk dress", vil ikke si at alle skal gå i dress. Drit i hele kleskoden og kle deg slik du ønsker. 

Søndag nærmer seg over for denne gang, god uke alle. 


 

Inger Therese & Karoline

Ferdinand har blitt storebror

God morgen regnfulle lørdag, telefonen min forteller at det er 9 grader og sol i Oslo, bare synd vi bor i Sandnes. Det har vært stille på bloggen et par dager, hadde i gang et innlegg tidligere, men da ble jeg opptatt med valpefødsel. Ja, på torsdag fødte Vesla fire flotte valper. Det var noe dramatisk, og det startet veldig fort. Jeg var hjemme å slappet av, vi hadde merket en liten endring i Vesla det siste døgnet, så vi tenkte at noe var på gang. Jeg holdt meg hjemme med Vesla, Karoline hentet i barnehagen og ordnet middag. Mens jeg da var alene gikk vannet og Vesla begynte å gjøre seg klar for fødsel. Etter vi hadde spist middag gikk jeg opp for å se til Vesla, og før jeg viste ordet av det så jeg en valp på vei ut, jeg ropte Karoline opp og vi ba Mina passe Alba. Valpen ville ikke ut, satt fast med hodet, det var noe ubehagelig, men her måtte vi bare hjelpe til, jeg dro den ut, den kom ut livløs, Vesla slikket den, men jeg måtte massere den i et håndkle og heldigvis fikk vi liv i den. Karoline ble sittende med Vesla mens jeg gikk ned og hjalp ungene med å gå overrens, Alba har funnet ut at det er kjekt å henge etter håret til Mina, men Mina deler ikke samme glede over denne aktiviteten. Mormor og morfar ble redningen, de kom å hentet ungene og tok dem med på tur. 

Valp 2, også kalt Turbo, var det Karoline som tok i mot, denne kom også med bakbena først, men var så ivrig i å komme ut at den ordnet alt selv. Så ble det stille, det tok lang tid mellom valp 2 og 3, vi ble bekymret og valgte å ringe dyreklinikken. Vi satte hele valpekassen og meg i bagasjerommet på bilen og kjørte opp til dyreklinikken, heldigvis en veldig kort tur for oss. På dyreklinikken fikk Vesla mat og noe rie-stimulerende medisiner, valp 3 kom ut med litt hjelp fra veterinær. Klokken gikk og jeg måtte hjem til ungene, de hadde fått kveldsmat og var i seng, sovende før jeg kom hjem. 

Det viste seg at valp 4 ikke vil ut i det hele tatt, verken den eller Vesla fikk det til. Timene gikk, og medisiner, mat eller tur virket ikke. Så kom spørsmålet om keisersnitt, og på nattestid er dette en svært dyr operasjon å si ja til. Det var Karoline som var på klinikken og måtte ta dette valget, hun ringte meg og eieren til Vesla, og valget ble operasjon. Valp 4 fikk god hjelp og kom seg ut, i livet. Nå er Vesla og alle valpene hjemme i god form. Vesla er noe redusert, men det er å forvente etter en fødsel og keisersnitt. Ferdinand, hunden vår, har vært over all forventning veldig flink med Vesla og valpene etter at de kom hjem, han er en god og beskyttende storebror. Huset med det rare i, består nå av 4 mennesker og 6 hunder.

 

God helg. 

Inger Therese






 

søndagstur

Tidenes tidsfordriv en søndag, er å pakke med seg noe ungene kan underholde seg selv med og sette seg i bilen, og ta turen til Byrkjedalstunet. Kjøreturen tar en liten time for oss, men med småleker, bøker, musikk og ipad klager ikke ungene i det hele tatt. På Byrkjedalstunet kan ungene se på utstoppede dyr, levende dyr, farge lys og spise lunsj. 










 

I skrivende stund, sitter jeg alene i stuen og ser på God morgen Norge. Alba er levert i barnehagen, hun er noe forkjølet, men i fin form. Mina er gått til skolen, og Karoline er reist til universitetet. Jeg har nok av skolearbeid å ta tak i, og skal bare lete frem litt motivasjon før jeg tar fatt på det. I dag må jeg sitte hjemme å lese, siden Vesla skal til dyrlege om et par timer, og vi ønsker ikke at hun skal være for lenge alene, for nå nærmer det seg valpefødsel! 

God mandag folkens, ble kort dette, men tror jeg så motivasjon løpe forbi, så jeg må etter den..

Inger Therese

Rumpemelk fra afrika

Lørdagen startet veldig bra. Mina kom inn klokken halv 8 og lurte på om hun fikk stå opp å se barnetv, så etter en runde på badet var Mina i sofaen med barnetv, stuen helt for seg selv. Alba sov fremdeles, i mellom meg og Karoline, hun sov til litt over 8, luksus! Trist denne morgenen var at Karoline ikke klarte å komme seg ut av sengen, så hun fikk frokost og smertestillende på senga. Siden ungene fort blir rastløse, så tok jeg dem med på biblioteket. Her fant Mina både bøker og filmer, Alba koste seg med å bla gjennom bøker og fant seg en Kaptein Sabeltann film. 





 

Liten stund etterpå fikk vi telefon fra Karoline, hun hadde klart å stå opp og ville være med oss, så vi dro hjem å hentet henne. Vi reiste ned igjen på biblioteket igjen, for det skulle være et barneshow ble vi fortalt, dette var en forfatter som leste opp boken sin. Ungene syntes det var kjedelig, mulig det var feil aldersgruppe for våre barn. Selv om de dekker alderen fra 1,5 - 7 år.. Showet var sikker for 3-5 år. Samme det, vi dro å handlet, middag og lørdagsgodt. 

Med Karoline mer eller mindre sengeliggende og i store smerter hele dagen, var dagen tidvis ganske travel. Alba var heller ikke i form, hun var sur hele dagen. Utenom et øyeblikk der hun fikk leke litt med Mina og hennes vennine, men dette var også en kortvarig glede for Alba. 


Ferdinand fikk middagsrester ved bordet i går

Nå har vi spist frokost, Mina og Alba leker med Lego i den selvbygde valpekassen som ikke er valpekasse lengre. Karoline ligger i sofahjørnet sitt. Alba virker litt bedre i dag, men siden hun spiser så lite som hun gjør, så er hun litt sur. Nå skal vi nyte denne søndagen så godt som det lar seg gjøre. Håper Alba er frisk nok til å gå i barnehagen i morgen, hun trenger det. Vi trenger det.

 

God søndag. 

Inger Therese 

Brudekjole og tacosaus

Det vises på kontoen at Karoline har kjøpt kjole i dag. Hun kom nettopp hjem med en stor hvit pose, som inneholder brudekjolen. Jeg har ikke fått sett den, og får ikke se den før bryllupet heller. Det som er litt morsomt er at vi har ikke laget ferdig budsjettet for bryllupet enda, og hadde ikke satt noe budsjett på kjolen heller, i går da Karoline var innom å prøvde en kjole, da ble budsjettet mer eller mindre satt. Men kjolen Karoline kom hjem med, var langt under det vi først hadde sett for oss, så da ligger vi godt i pluss, og det er en kjekk følelse. 



Alba har vært hjemme i dag, virker som hun kanskje er på bedringens vei, men som vanlig kommer feberen på ettermiddagen. Nå slapper vi av i sofaen og venter på Mina som snart kommer hjem fra skole/sfo. I dag skal vi som mange andre, ha taco. Etter middag skal ungene rydde litt på rommet sitt, så blir det nok en film og familiehygge frem til leggetid. Vi har få planer for helgen, siden Alba er syk og Vesla skal ha ro frem til fødsel, så har vi valgt å møte denne helgen helt uten planer. 

Den ene planen vi voksne har, er å bli ferdige med det som skal stå på bryllupsinvitasjonene og hvordan de skal se ut. Målet er at det er klart til mandag, slik at vi snart kan få trykket dem og sendt dem ut etter hvert. Jeg må også få lest litt pensum og gjort noe skolearbeid, men skal ærlig innrømme at det er mye annet som frister mer. 

Ha en fin fredag! 

Inger Therese 

Prest og paracet

Hallo! Nå skal jeg fortelle dere om dagen vår, igjen. JIPPI. 

Dagen startet med at Karoline jaget meg ut av senga, vi samlet oss rundt frokostbordet, kranglet om hvem som skulle få bæsje først og dro av sted. 

Vi dro til kirken, og skulle ha et møte med presten. Hun var veldig positiv til å vie oss om et års tid, og vi kunne bare slappe av, vi var hjertelig velkomne, både til vår egen vielse og ellers i felleskapet i kirken. Vi var litt usikre på hvordan det ville bli å ha kirkelig vielse, siden vi er to kvinner, men vi ble tatt utrolig godt imot og vi gleder oss til vielse og bryllup om et års tid. Etter besøket i kirken dro vi til en brudekjolebutikk, her prøvde Karoline en kjole, og hun var utrolig flott i den, hun skal tilbake i morgen for å prøve flere kjoler og se om hun finner en til den store dagen, i morgen får dessverre ikke jeg være med, men gleder meg til å se Karoline på bryllupsdagen. Jeg fant også en dress til meg, eller jeg fant ut hvilken farge jeg vil ha. Ja, jeg skal ha dress, ikke kjole, kjole er bare ikke helt meg. 


Tror kirken skulle hatt seg en runde med høytrykkspyler..
 

Videre reiste vi å hentet Daniel, broren til Karoline. De skulle begge være med på et tvprogram på tvvest, det vises 3 oktober, på TVvest såklart. Og for dere som har fått det med dere, så har Karoline prolaps, også kjent som veldig vondt i ryggen, og i går fikk hun noen sterke smertestillende. Disse pille skulle vise seg å sette en støkk i oss i dag. Jeg hadde sluppet av Karoline og Daniel der de skulle møte, og fikk få minutter etterpå en telefon fra Daniel, han fortalte at Karoline var dårlig og at jeg måtte komme tilbake. Synet som møtte meg, var en likblek Karoline, sittende på en søkkvåt benk, eneste hun sa var "si at jeg kan ikke gjøre noe før klokken 14.00", dette gjentok hun noen ganger, og jeg forklarte at jeg skulle fortelle det til Daniel, men kunne ikke forlate henne der, for Daniel sto ved bilen og passet Alba som sov i bilsetet. Jeg fikk med meg Karoline til bilen, og gikk inn på butikken å kjøpte Cola, mentos og bolle - her skulle blodsukkeret opp! Karoline kom seg og fikk fargen tilbake, hun og Daniel nådde innspillingen og alle var fornøyde. 

Videre dro jeg med Alba til legen, hun er på fjerde dagen med feber og det var dags for en sjekk, hun var flink og lot legen både se i ørene og i halsen, blodprøve i fingen var ikke så kjekt, men det gikk greit likevel. Det var ingen skumle resultater, hun har trolig et virus som herjer i kroppen, og vi skulle se henne an og ta kontakt om hun fremdeles har feber i morgen. Når jeg likevel var hos legen, nevnte jeg for han denne skumle hendelsen Karoline var utsatt for tidligere, da fikk jeg bare beskjed om å holde meg hjemme fra jobb. Kjente på dårlig samvittighet ovenfor jobben, men på den andre siden så er det viktig for meg å ta vare på familien. 


 

God bedring til begge mine jenter, i morgen kommer Mina til oss, endelig noen som kan hoppe på trampolinen med meg igjen, bare synd det regner. Og ja jeg nevnte ordet bæsj i starten av bloggen, men alle gjør det, du også. 

Ha en fin helg, den kommer i morgen allerede. Men før du gleder deg til helg, tenk på denne setningen før du dømmer noen igjen: "A world so hateful some would rather die than be who they are". (macklemore - same love)

Inger Therese 

Vesla update

Et par dager siden sist, men i dag var vi igjen hos dyrlege. Vesla har det veldig bra, og det syntes vi er veldig kjekt. Hun har gått på antibiotika i ti dager, fikk litt mindre medisin enn det hun egentlig skulle ha, fordi Karoline klarte å gi den siste tabeletten til Ferdinand istedet, men begge er jo hvite, så skal jo ikke være lett å se forskjell tydeligvis.. Ferdinand er forresten større enn Vesla, og man ser godt forskjell. Blodprøvene til Vesla var fine, og neste tur til dyrlegen er i neste uke, da skal vi ta røngten for å telle valper. Spennende! 


Ferdinand er han som står på bordet med rompa til, Vesla i front. 

Veien mot valpefødsel er i gang, og det nærmer seg med stormskritt nå. Dyrlegen sa det var vanlig at fødselen pågikk på nattestid, og siden Karoline jobber natt to dager i uken, har jeg sagt til min lillesøster at hun må sove hos oss de nettene, jeg vil virkelig ikke være alene. Men gleder oss det gjør vi. 

Utenom hundelivet, er jeg igang med å lese til eksamen, det kunne gått bedre, litt mangel på motivasjon men får gjøre så godt jeg kan. Studerer forresten ergoterapi, sånn hvis det ikke er nevnt tidligere så er det nevnt nå. Karoline skal snart i gang med forestillinger på skolen, hun studerer drama, og skal igang med barnevernsstudiet igjen etter jul. 

Karoline har prolaps i ryggen og går litt rart for tiden, mye er vondt og utfordrende å gjøre, så i dag var jeg snill å bar ned skitnetøyet, plusspoeng sankes. Legger ved MR bildet til Karoline, hun sier folk vil se det, ha det gjerne som bakgrunnsbilde om du vil. 


Karoline sier at de to svarte områdene imellom ryggraden, som egentlig skal være hvite, der er det vondt, noe presser på en nerve..

Forsatt god uke folk! 

Inger Therese 

Hei!

Trodde bloggen var nedlagt og begravd, men det var den vist ikke! Jeg, eller vi, er ikke de fødte bloggerne tydeligvis. Karoline har snakket om å gjeste bloggen en stund nå, men hun vet ikke hvordan hun blogger, så her får jeg ta en grundig opplæring. Ellers har vi det bra. Mina har pappauke og Alba er i seng. Vesla er i fin form, hun vokser og vagger. Nå klarer hun ikke å komme seg opp i sofaen på egenhånd, og trapper begynner å bli utfordrende. Neste legetime er på tirsdag, vi nærmer oss termin med stormskritt, håper på et par friske valper. 



Nå er vi klar for kveld, viaplay står på menyen, vi har begynt å se "Empire". Veldig kjekk serie så langt. Men før jeg får kose meg i sofaen må jeg på butikken å kjøpe bleier, Karoline har tatt seg en øl, helt sikkert for å slippe å reise på butikken. 

Foressten! Vi maler enda, jeg er møkklei av å male, men nå er det så lite igjen, satser på å bli ferdig i morgen! Hvertfall med første strøket overalt...

Fortsatt god helg.

Inger Therese

Valpekasse

I dag våknet jeg av Alba klokken halv 8, vi vekket Mina kvart på, de fikk leke litt på rommet før de måtte på badet. Alle spiste frokost sammen, og så gikk vi ut. Vi startet ute klokken 10, og nå 21.54 setter jeg meg i sofaen for første gang i dag.

 

Vi har sammen med naboen, malt huset. Etter noen timer med pensel og maling, tok jeg en pause og startet på valpekassen. Vi har en gammel seng vi har satt i garasjen, deler av denne ble brukt til å ha pikniklunsj på, og lekematte til ungene. Andre deler av den har blitt brukt til å snekre sammen valpekassen.

 

Valpekassen ble stor, men er hvert fall ferdig. Nå håper vi det kommer valper, Vesla har ny time hos dyrlege i morgen, blir spennende å se hva de har å si. Legger ved noen bilder fra i dag, orker ikke å skrive mer.







God mandag alle. 

Inger Therese

 

 

 

For det er fredag nå

Fredagen er faktisk snart slutt, trist å si det, og det er snart mandag igjen, sånn hvis du tenker deg om, mandag står klar allerede. Men, la oss ikke drepe helgefølelsen før den har komt.

I dag begynte vi å male huset, Karoline, meg og naboen. Vi bor i et vertikalt delt hus, så heldigvis for oss, så har vi en mann i samme bygg, som både er handy og snill. Fordelen er jo også at vi ikke står alene med malingsutgifter, at vi ikke er alene om å male hele huset og at vi slipper å stå i liften! Jeg ble svimmel på toppen av gardintrappa liksom, men til mitt forsvar, både jeg og gardintrappa var i tillegg oppe på terrassen. Nå regner det, så huset står halvmalt, typisk. Skal danse soldansen i hagen og håpe på opphold etter alle lørdagsplanene.




 

For spesielt interesserte, Alba har lært å si knekkebrød, ikke ordrett men likevel ganske bra. Hun er veldig glad i knekkebrød og fremdeles er Kaptein Sabeltann helten. Mina kom til oss i dag etter en pappa-uke, og var veldig fornøyd med pizza til middag i dag.

I august ble vi tanter, og i morgen skal vi endelig få treffe den lille gutten, vi gleder oss. Da blir det familiemiddag hos mine besteforeldre, og de er flinke til å lage mat, så det gleder jeg meg også til.

 

God helg alle sammen.

Inger Therese

Kanskje blir det valper likevel

Dagen gikk ikke som planlagt i dag, da Vesla plutselig ikke skulle operere likevel.

Dette var absolutt en god nyhet, men Vesla er ikke helt trygg enda. I dag da vi møtte opp på dyreklinikken, ønsket de å ta diverse prøver først. Det startet med urinprøve, så heldigvis hadde ikke Vesla fått gå på do rett før vi gikk inn, så veterinæren fikk tatt en god prøve ganske raskt. Så måtte vi vente en stund, før vi kom inn på et undersøkelsesrom, her barberte de magen til Vesla, før de fikk tatt blodprøve og en grundig ultralyd. På dette tidspunktet var det 3 ansatte fra klinikken inne å studerte ultralyden. Ultralyden så bedre ut enn i går, hun er fremdeles drektig og det var mindre uønsket veske der enn det var i går. Blodprøven var også bedre, men ikke helt der den bør være. Hun hadde ingen feber og er ellers fin i form. Veterinæren hadde rådført seg med sine kollegaer, og kommet frem til at de ønsker å vente med operasjon. De vil prøve at Vesla bærer frem valpene. Det beste er jo om Vesla slipper operasjon.

Nå har vi byttet fôret til Vesla, og skal etter hvert gjøre klart et hjørne på soverommet vårt, som skal være hennes. Vi skal legge til rette for at hun finner en plass hvor hun kan få fred og ro. Så har vi tett oppfølgning fra dyreklinikken og venter spent på valper.

 

Karoline mener folk vil vite hvordan man tar urinprøve på en hund, så jeg skal prøve etter beste evne å forklare det her. Altså, veterinæren hadde en beholder, med en spadelignende form på, vi gikk ut og jeg siktet oss mot det stedet Vesla tisset i går. Og plutselig setter Vesla seg til rette, og i neste øyeblikk kaster veterinæren ned og plasserer denne spadelignende beholdertingen under Vesla. Veterinæren får en god mengde urin, og vi går inn igjen. Spennende?




 

Inger Therese

Vesla

For en dag! Den startet som den ofte gjør, våknet der jeg la meg, i senga. Flaks. Våkner av Karoline som er lei av å høre på alarmen min. Alba sover enda, men våkner når jeg går ut av vårt soverom. Hun var ikke klar for å stå opp helt, så hun får ligge litt i senga med Karoline, mens jeg er på badet i fred og ro, det skjer ikke for ofte, så det nøt jeg. Plutselig var Alba også stelt og klar for en ny dag i barnehagen, siden vi sov litt lengre enn vanlig i dag, så måtte hun spise frokost hjemme, hun spiser ofte i barnehagen, for der spiser hun bedre enn hjemme. Fiskekaker og skive med brunost var redningen i dag, og litt av mitt knekkebrød såklart. 

Så fort Alba var levert, måtte jeg hjem til hundene, de fikk morgenturen sin, før jeg måtte ta Vesla, hunden vi passer for en vennine, til dyrlegen. I går reagerte vi på at Vesla var så veldig oppblåst, hun ble paret for en stund siden og vi tenkte at det kunne være grunnen, men vi følte det var noe som ikke stemte. På dyreklinikken i dag, fikk vi time på ettermiddagen, da bestilte vi ultralyd for å se om hun var drektig. Og drektig var hun, de kunne ikke si noe om antall valper enda, da dette var for tidlig. Jeg ba også om en blodprøve, da jeg fremdeles følte at det var noe som var galt. Blodprøve tok de, og 5 minutter etter fikk vi svar. Dyrlegen var glad jeg ville ha blodprøve, for Vesla var ikke frisk. Hun har lukket livmorbetendelse, som vil si at hun i tillegg til valper, har en betendelse som gjør at det samler seg veske i livmoren. Drektigheten gikk fra glede til komplikasjon. Veterinæren anbefalte på det sterkeste å operere, det var større risiko for Vesla å prøve å gå ut svangerskapet enn å opereres. I morgen skal vi tilbake for operasjon, og vi håper Vesla kommer seg fort. <3 

Når jeg hadde gjort alt jeg kunne gjøre for Vesla i dag, var det å gripe tak i resten av dagens utfordringer. Etter en times tid på dyreklinikken, var både jeg og Alba klar for middag, i dag ble det superenkelt karbonade og egg. Deretter pakket vi med oss leker, boller og ekstra bleier, og dro på jobb. Ja, i dag var Alba med på jobb. Jeg hadde ikke ordnet barnevakt, og gikk ut ifra at det ville bli en rolig dag på jobb likevel, det ble det, vi var på et tidspunkt flere ansatte enn ungdommer. I noen øyeblikk hvor jeg måtte jobbe mer enn andre, fikk Alba sitte på skuldrene å følge med på det som ble gjort. Hun var heldigvis i veldig godt humør, så alt gikk overraskende bra. Når Karoline var hjemme fra jobb, reiste jeg hjem med Alba, slik at Karoline fikk henne i seng og jeg kunne jobbe videre. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Forsatt god uke, snart helg :-) 

Inger Therese

bryllup, snått og tårer

De fleste har nå skjønt at vi skal gifte oss neste år. Og som de fleste vet, et bryllup må planlegges. Vi bestemte oss for å sette hver mandags kveld til bryllupsplanlegging. Mandag er den dagen begge er hjemme på kvelden. I går var det mandag, og ingenting ble planlagt, ikke fordi vi glemte det, som Karoline vanligvis gjør, men fordi Alba fant ut at etter en lang dag i barnehagen, hvor de hadde vært ute fra klokken 10.00 til 15.00, altså brukt masse energi og var sliten, at hun ville ikke sove. Tre timer brukte vi på å få henne i seng, og når vi endelig var i stuen samtidig jeg og Karoline, da gikk det noe på TV som fanget Karoline sin oppmerksomhet. 

I dag er det tirsdag, og vi prøver på ny. Før jeg gikk på skolen i dag, gikk jeg rundt å hørte musikk, mens jeg ventet på å bli hentet av ei i klassen, kan ikke risikere å få bedre helse med å gå, så setter pris på at noen tenker på meg, og får meg til skolen. Uansett, jeg har planlagt min egen entré i vielsen, siden Karoline allerede var dratt på skolen, så tenkte jeg at noe kan jeg faktisk planlegge selv. Usikker på om Karoline er enig i min idé, men hvis jeg tar sjangsen på at hun ikke leser bloggen, så er det kanskje hemmelig til den dagen det gjelder. Ja, Karoline er også ansvarlig på bloggen, men tro meg, hun ser som regel bare på bildene. 

Denne sangen skal gjestene klappe i takt til når jeg kommer inn i kirken, og skal gå frem til alters. 


 

Så fort Alba er i seng skal vi i gang med et nytt forsøk på å planlegge bryllup.

 

Karoline har et ønske, og det var å dele på bloggen, de ulike sosiale mediene vi er på, ikke at vi er svært aktiv noen plass, men la gå.



 

Karoline, Instagram: hulkhaug

Inger Therese, Instagram: ith91

Vine: Inger Therese Haugland

 

Forsatt god uke.

Inger Therese & Karoline(later som)

 


 

 

Skeiv i sjelå

Og søndag med glede, deg må vi nyte.

Helgen er ved sin slutt, og nå bretter Karoline klær, jeg trykker på mac'en, og samtidig ser vi "Pøbler" på NRK2. Helgen har gått fort og inneholdt litt av alt. Fredag hadde vi 8 klassefest på jobb, så der var jeg, Karoline fikk massevis av fred og ro, og tid til å jobbe med gjestetoalettet. Lørdag var det babyshower for ei vennine av meg, kjekt å overraske noen slik. Gode kaker og fine gaver, fra mitt perspektiv en vellykket babyshower. 

Alba skulle få overnatte hos min mor fra lørdag til søndag, hos mormor og tante. Dette syntes Alba var veldig stas, hun trives med alle sine besteforeldre og andre familiemedlemmer.

Jeg og Karoline var på Skeiv Natt, lørdagskveld. Skeiv natt arrangeres hvert år under "Stavanger på skeivå". I år var de virkelig uheldige med festen. Nye lokaler, et konferanserom på et hotell, vi ble stående å kikke på hverandre ved noen høye runde bord. De spilte musikk, men virket som vi alle sto der å ventet på noe som aldri skjedde. Og uten noen form for informasjon, så ble vi kastet ut alle sammen, to timer før festen egentlig skulle være over. Det hadde kanskje vært bedre for de som arrangerer om de heller slo på brannalarmen, da hadde vi nok blitt mindre skuffet. Og bussen vi skulle få til og fra lokalet, dukket ikke opp, eller kanskje den var der 03.30, når festen egentlig skulle slutte. Nevnte jeg at vi betalte for dette? 

I dag, søndag, lettere redusert. Dagen har gått til å slappe av i nydelig sommervær. Vi hentet Alba og dro på middag til svigers. Digg å komme på komlemiddag, slippe å tenke selv en liten stund. Senere dro jeg inn til Stavanger, å gikk på Gudstjeneste. "Messe i anledning Stavanger på skeivå", dette inviterer St.Petri kirken til hver år. Det er tredje året jeg går på denne Gudstjenesten, og første gang jeg ikke er så veldig skuffet av "det skeive folk", for i dag var det faktisk mennesker som møtte opp. Jeg er lei av at folk klager, roper og skriker om at homofile må bli inkludert i kirken, men når kirken inviterer, da er det ingen som går å lar seg bli inkludert. Kjekt å se oppmøte i dag, kort applaus for det. 




 

Ha en fin uke alle. 

Inger Therese

Hjemmelaget pizza fra i går.

Skulle ønske jeg kunne si at vi har vært uten internett, eller at Mac'en har vært på reperasjon, for da hadde vi hatt en god grunn, men det har vi ikke. Vi har bare ikke blogget, fordi vi ikke har tatt oss tid til det noen av oss, og fordi jeg ikke har visst hva jeg skulle skrive om. For vil folk virkelig vite hva vi har til middag eller om ungene har lært noe nytt? 

Nå velger jeg å dele litt av selvstendigheten til Alba, hun er nettopp hentet i barnehagen, og viser stor glede over at vi skal ha pizza til middag. Alba blir satt i sofaen, mens vi bærer inn varer. Hun ser at skuffene på kjøkkenet ikke er blokkert for små barnehender, så hun setter fart inn på kjøkkenet. Hun går rett til tuppervareskapet, og finner frem en av sine skåler, før hun går målrettet bort til snopeskuffen, setter skåla på gulvet og åpner, hun finner seg to nonstopper og rekker å ta disse før hun blir stoppet. Fornøyd går hun inn i stua med skåla i hendene og setter seg i godstolen. Kaller Alba selvstendig, for dette er noe Mina ikke gjør, hun spør om lov bare til å se oppi skuffen. Men slik er det vel med stor alderforskjell. 

Nå har Alba funnet seg en film, og den har vi satt på til henne. Straks er Karoline ferdig med hjemmelaget pizza, fra i går. Og helgen er i gang. 

God helg alle.

Inger Therese

 

 

 

Karoline sitt bidrag til bloggen...

video:img7844


 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » Juli 2017 » Mai 2017
hits